Maria, Maria

Hun lå der og sov så søtt, pustet rolig, strakte seg, smattet litt og snudde på hodet å så på meg. Så smilte hun å strakte seg etter meg, tok hånden min og suttet på tommelen min, Så gjespet hun snudde seg rundt og sovnet.
Vuggen er fortsatt varm, min Maria.
Hun satt i vippestolen å gurglet og smilte mens jeg matet henne med barnemat i fra ett glass. Hun var et veldig snilt barn, spiste uten å krangle noe særlig.
Stolen står borte i hjørnet, min Maria.
Hun plasket i vannet med tærne og blåste bobler med munnen. Vann var vist hærlig, ikke skremmende i det hele tatt. Hun bare smilte og lo mens jeg badet henne.
Baljen står under vasken, min Maria.
Hun lå på teppet og suttet på bamsen, yndlingsbamsen. En liten hvit kanin med store hvite ører, lyseblå skjorte og lilla sellebukse. Liten, rund og myk. Hun elsket den.
Du får den med deg, min Maria.
Hun smilte så fint til meg der hun lå i vognen. Hun elsket å gå tur, elsket å ligge dær mens verden for forbi. Ligge å være varm og trygg i den mørkerøde vognen under det hvite teppet med hjertet på. Hun smilte så fint til meg.
Bilen kom så fort, min Maria.