Av
Silje Kristin Larsen
Som et glimt av en tåkefull tanke så jeg deg
Morgenstjerne
Som et barns sorgfulle grått hørte jeg deg
morgenstjerne
Hvor er du morgenstjerne?
Så klar, så vakker, så fullkommen
Morgenstjerne
Men blendet av tiden
Morgenstjerne
Hvor er du morgenstjerne?
Tidens glemsel nådde deg
Morgenstjerne
Ditt sterke klare lys bleknet
Morgenstjerne
Hvor er du morgenstjerne?
Begravd i tidens glemsel
Morgenstjerne
begravd i tidens støv
morgenstjerne
hvor er du morgenstjerne?
Borte
Glemt
Morgenstjerne
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Det her og Månestråle diktet e yndlingsdiktan mine av dine Silje. Du skriv så nydelig og ekje klar over det sjøl engang. Eg begynn å lur om han Andre Bjerke e reinkarnert i deg egentlig ;o)
"begravd i tidens glemsel
morgenstjerne
begravd i tidens støv"
nydelig :)
Legg inn en kommentar